Dette er en britisk bestselger.
For tjue år siden fantes det knapt støtte til homoekteskap, mens nesten ingen tør være åpent imot det i dag. Idet likestillingen mellom menn og kvinner er større enn noensinne, utbres tanken om at vi lever i et patriarkat. Og i en tid hvor relasjonene mellom raser blir stadig bedre, gjennomsyres samfunnet angivelig av en «systemisk rasisme» vi må gjøre bot for.
Diskusjoner om slike ting har uskrevne regler for hva som er akseptabelt å si, og disse håndheves nådeløst. Et uheldig ord kan avslutte karrierer og vennskap, og utløse massiv fordømmelse. Samtidig blir historiske skikkelser sensurert og minnesmerker over dem fjernet fordi de ikke levde opp til noen moralske standarder som gjør seg gjeldende i dag.
Hvordan kan slike temaer forgifte samfunnsklimaet og skape så bitre stridigheter? Og hvordan kunne den frie diskusjonen bli undertrykt hos de institusjonene som er opprettet for å bevare den?
Årsakene er sammensatte og stikker dypt, forklarer Douglas Murray. Den postmoderne epokens tap av livsmening måtte erstattes, og inn kom den ideologiske kampen. Postmarxistiske ideer som mest hadde vært akademiske leketøy, vant frem med hjelp fra ideologiske allierte hos store IT-selskaper som nå bestemmer hva folk skal lese og tenke.
Forfatteren gir en makeløs analyse av den ideologiske bølgen kalt identitetspolitikk, eller «woke», og viser absurditeten i utslagene. Kjønn kan f.eks. flyte fritt til omgivelsenes applaus, mens det er strengt forbudt å antyde at seksuell orientering kan flyte fra homofili til heterofili.
Vi nærmet oss en tilstand der rase, kjønn og legning ikke betydde så mye lenger, analyserer Murray, men nå går vi i en farlig retning hvor de betyr alt. Livet må avpolitiseres mer, og en større generøsitet overfor andre mennesker må kultiveres, konkluderer han.
