Sverre Udnæs var det suverene navn innen norsk scenekunst ved sin bortgang, forgudet av de skuespillere som jobbet med ham, beundret av fagfolk innen bransjen, vurdert med vekslende forståelse av teaterkritikerne. Alle la merke til dette nye teaterøyet, med den ustoppelige energi - aktiv både som skuespillforfatter og som instruktør innenfor fjernsyn, radio, film, scene.teater. Han er vår eneste dramatiker av europeisk format det norske Fjernsynsteatret kom til å utvikle. Otto Homlung uttaler: Sverre Udnæs var en gave til norsk scenedramatikk. Og fordi han var et filmmenneske og et TV-menneske, så tilførte han den psykologisk-realistiske teatertradisjonen nye dimensjoner. Det ble en annen nærhet, en annen korthuggen suggesjon i dialogene da han kom på 1960- og 1970-tallet. Han er den første skikkelig moderne psykologisk-realistiske dramatiker vi har hatt i norsk teater. Jan Erik Vold, som tidligere har samlet Udnæs' tyve dramatiske arbeider i to bind, presenterer her tre av de sterkeste stykkene: Aske, Visittid og I dette hvite lyset. I et fyldig - og personlig - etterord omtaler han Sverre Udnæs som vårt lands mest iherdige og hen.givne dramatiker siden Henrik Ibsen. Sverre Udnæs (1939-1982) fra Oslo er den store fornyer av det moderne realistiske teater i Norge, slik det i media-alderen utviklet seg ikke minst i Fjernsynsteateret, der Udnæs var instruktør fra 1967 til 1975. Han skrev tyve dramatiske arbeider og var dertil en særpreget instruktør, som satte opp stykker fra verdensdramatikken.
