Enhver nasjon med respekt for seg selv har en ærerik historie. Navngjetne konger vinner land og grunnlegger legendariske byer, og heltedåd veksler med seier. De som sørger for at denne historien fortelles, er historikerne og dikterne. Jo mer de roser øvrigheten og retter seg etter tidens normer, desto bedre betalt får de. I motsatt fall risikerer de et liv i fattigdom, hudfletting, landsforvisning eller henrettelse. Både Holberg og Ibsen levde i en tid med krav om å bøye seg inn under landets vedtatte normer. Holberg var programforpliktet til å hylle oldenborgerætten og eneveldet som historiker; Ibsen til å delta i nasjonsbyggingen som dikter. Men det finnes måter å unndra seg sensur og konsensus på. Denne boken viser hvordan to av Danmark og Norges største diktere lurte alle i landet.
