Når bistandshistorie skrives og bistandsarbeid forklares, er det som regel offisielle aktører som legger premissene for beskrivelsene. Det er bistandsorganisasjoner og myndigheter vi hører fra, og deres beretning reflekterer oftere hvordan de ønsker at ting skal være, enn hvordan bistanden fungerer i praksis.
Det var under et AFS-opphold i USA som 18-åring at Øystein Tveters sosialetiske bevissthet våknet. Som ferdig utdannet jurist reiste han i 1962 til Pakistan for å spesialisere seg. Da han kom hjem, arbeidet han en stund som jurist i Norge, før han ble oppfordret til å dra til Zambia og Tanzania for å arbeide med flyktningsituasjonen der. Senere var han administrasjonssekretær ved Diakonhjemmet, administrasjonssjef i Kirkens Nødhjelp, Norges stedlige representant i Botswana, før han etablerte Diakonhjemmets internasjonale senter.
Gjennom denne skildringen av Øystein Tveters liv får vi et innsideperspektiv på norsk bistandshistorie. Dette er en biografi som også er en knusende kritikk av bistandspolitisk unnfallenhet, både nasjonalt og internasjonalt, om maktkamp og arroganse, om sviktende kunnskaper og mangel på ydmykhet overfor mottakerlandene. Den handler om makt strukturer i verdensøkonomien og i internasjonale organer som Verdensbanken, FN og Det internasjonale pengefondet. Til sjuende og sist handler denne boka om én mann som gjorde et livsverk av det radikale bibelske budskapet om å sette fattige og undertrykte fri.
