Lille Hilde vokser opp i en norsk familie i etterkrigstidens Norge. Dette er hennes fortelling. Hun skildrer hyttebygging og badeturer så man blir solbrent i ansiktet. Morens slag og farens kjærlighet treffer oss så det svir. Hennes tallrike slektninger representerer et knippe skjebner og et brokete univers de færreste av oss kan skilte med, men som allikevel viser oss et lite stykke Norge på 1900-tallet. Hennes familie består av de vakreste, sterkeste og snilleste. De er uhyrer og fortapte stakkarer. De har gode klemmer, harde klyper, dumme hoder, rart hår, vonde bein, frynsete nerver og hver sin tilmålte tid å leve. Og midt i det hele: den ene, hun som så. Noen vil kanskje si at jeg husker feil, at jeg har misoppfattet, det skjedde ikke sånn. Men dette er mitt utsnitt av virkeligheten. Dette er min historie.
