Det å vise omsorg og hjelpe mennesker i nød, spesielt barn, er naturlig for de fleste av oss.
Derfor fikk bildet av tre år gamle Ayan som lå død på en strand i Tyrkia, fram sterke følelser i mange. Det fikk fram det menneskelige i oss. Velger vi å se på flyktninger, særlig muslimer, kun som utgifter på statsbudsjettet, og ikke som mennesker som flykter fra krig og død med samme rett som andre til å leve, så beskytter vi oss mot dette menneskelige. Vi stenger empatien ute. Vi skaper skiller. Forestillingen om «de andre» er kilden til klasseskiller, krig, kjønnsdiskriminering, rasisme, apartheid og i sin ytterste konsekvensens - folkemord. Den må brytes ned. Først da kan vi bygge et sivilisert samfunn basert på menneskerettigheter. Først da kan vi styrke vår empati.
