I 1865 holdt filosofen John Ruskin (1819-1900) et legendarisk foredrag om verdien av å lese. Marcel Proust (1871-1922) oversatte dette foredraget og skrev et forord som nærmest var en polemikk mot Ruskin. Der Ruskin vektlegger den allmenne dannelsen av lesning, fremhever Proust leseaktens private stille glede. Proust beskriver den intense leseopplevelsen i et språk som få, om ingen, kan fremvise. Både han (og vi lesere) blir revet med og forsvinner inn i en verden av skjønnhet, fantasi og fred for sinnet: bøkenes verden. Han viser også hvor avgjørende lesning er for skriveprosessen, og mesterverket På sporet av den tapte tid fødes ut av nettopp denne teksten. Et fyldig og innsiktsfullt etterord er skrevet av professor og Proust-ekspert Ragnhild Reinton.
