Ida bakser seg opp i båten og siger ned på aktertoften. De er i skjul bak styrehuset. De sitter musestille. Lenger framme i båten høre de stemmer. «Fra utløpet av innsjøen kommer vi til mange sluser,» hvisker Ida. «Vi må gjemme oss. Ellers blir vi sett av slusevokterne.» Ulfs øyne skinner i månelyset. Hurtig smetter han mellom styrehuset og båtripa. Der bøyer han seg ned og åpner ei luke. Den åpne luka fører ned til lasterommet. Hun bøyer seg fram. Ulf har allerede krøpet inn. Han strekker armene i været og tar imot henne. Så stenger han luka. Det blir stummende mørkt. De setter seg tett inntil hverandre i en krok. Tankene farer gjennom Idas hode. Så seint som i morges var hun hjemme i Skaun. Hun savner faren og vennene og dyrene på gården. Hun vil bare hjem. Men nå er hun på vei til en fremmed by...
