Det var en gang en gutt som skulle ut og fri. Blant andre steder kom han også til en gård der folkene satt i bare armoden; men da frieren kom, ville de saktens synes velstående, det kan en nok vite. - Mannen hadde fått et nytt erme i trøyen sin. Sitt ned! sa han til frieren. Men det er da så støvet allesteds! og så gikk han og gnidde og tørket på benker og border med det nye ermet sitt; den andre armen holdt han på ryggen. Kona hadde fått en ny sko. Med den gikk hun og spente og sparket på allting, krakker og stoler; her ligger så mye i veien, det er så uryddig her! sa hun. Så ropte de på datteren, at hun skulle komme og rydde opp. Hun hadde fått ny lue; derfor satte hun hodet inn gjennom døren og nikket hit og dit. Jeg kan da ikke være allesteds, jeg heller! sa hun. Å jo, det var velstandsfolk frieren var kommet til der.
