Forord
Som fjerde generasjons felespiller i en familie fra Røros, vokste jeg opp med den tradisjonelle slåttemusikken slik den har vært spilt gjennom flere hundre år. Min bestefar Peder Nyhus (1905-1994), lærte mange svenske leker av sin far Sven Paulsson Nyhus, Sven-Pålsa (1874-1929), som kom fra Funäsdalen. Ellers var det flere betydelige spellmenn i miljøet som inspirerte han, og lekene har gått i arv videre til generasjonene etter. I takknemlighet til mine forfedre og slektninger, er jeg stolt over å kunne videreføre disse verdifulle lekene til unge felespillere i dag, arrangert for to feler. Her er form og strøk beholdt slik de har blitt spilt i den såkalte Sulhustradisjonen.
Felemusikken i Rørosområdet er lys i klangen og frisk i rytmen, og har preg av folket og naturen der. Musikken er så gammel som gruvesamfunnet selv, rundt 300 år, og de gamle lekene gav folk styrke i fattige og harde tider. Det var fele i annenhver stue, og det var mest pols som ble spilt. To feler i samspill var den vanlige formen, og leken ble spilt to hele ganger. Med graint og groft i første omgang (oktavspill) og med stemme på den andre runden. Tradisjonen var og er fortsatt i dag, at man spiller på to strenger av gangen, med en løs nabostreng klingende med til melodien. Dette gir en rik og fyldig klang, og kjennetegner denne dialekten i norsk folkemusikk. Fargen på spillemåten inneholder tradisjonelt mye forsiring og mange triller, men er noe forenklet i dette heftet. På somrene i eldre tider ble det holdt såkalt lek søndagskveldene, og dette var vanlig på gårdene rundt om. I dag brukes fortsatt benevnelsen lek om slåtter i dette distriktet.
Spellmenn og trallersker, kilder og miljøer er levende og beskrivende illustrert av Ane Gustavsson.
Min far, Sven Nyhus' vakre håndskrevne noteskrift er bevart i en egen font som Norsk Musikkforlag har utgitt, og det er en glede å kunne bruke den i denne utgivelsen.
Åshild Breie Nyhus
