Geevlije saajvenïejte

Jusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Når Jusse gikk og la seg, så var hylingen det siste han hørte, og når han våknet, så bare fortsatte det som om det overhodet ikke hadde vært natt.

Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp.

En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.