Siri Hustvedt skal holde en minnetale for sin avdøde far da kroppen plutselig begynner å skjelve ukontrollert. Hun klarer å gjennomføre talen, skjelvingen blir borte - for denne gang. Men anfallene kommer tilbake, like brå, overrumplende og skremmende hver gang. Hustvedt forteller åpent om skjelvetoktene sine i denne boken, som er et personlig essay der hun leter etter historiene bak anfallene. Drevet av et behov for å vite mer undersøker hun forholdet mellom kropp og sjel. Hun tar utgangspunkt i egne erfaringer, men trer ut i det allmennmenneskelige, for så å vende klokere tilbake til seg selv. Den skjelvende kvinnen gir innblikk i Hustvedts intellektuelle verden og er et interessant supplement til hennes romaner. Boken har forord av Siri Hustvedts venn Finn Skårderud.
