«Friskere liv i skyen» er et essay som argumenterer for at det norske helsevesenet er bygd på et utdatert industrielt tankesett, og må gjennomgå en radikal transformasjon ved å flytte sine kjernetjenester inn i «infosfæren» og et globalt, digitalt økosystem.
Forfatteren identifiserer tre kritiske suksessfaktorer for overlevelse i denne nye virkeligheten: størrelse, åpenhet og kriseforståelse. Hoveddelen av teksten utforsker tre mulige leveransemodeller for fremtidens helsevesen: en statlig styrt modell, en individfokusert modell (hjelp-til-selvhjelp), og en global markedsstyrt modell.
Gjennom disse modellene, pasienthistorier fra fremtiden og en kritisk analyse av dagens systembarrierer, tegnes et bilde av et helsevesen som kan bli dramatisk mye bedre, billigere og mer forebyggende ved å omfavne spillereglene i den digitale økonomien.
