Dette er tredje bok om kartarbeideren. Fra fødselen av har han vært lukket inne i sitt hus. Han kommer seg ikke ut. Ingen kommer seg inn til ham. Ingen hører ham banke og rope om hjelp til å bli sluppet ut. Men han på sin side hører alle der ute. Som voksen opplever han at husåpnerne fra et annet land klarer å ta seg inn i huset hans. Nå er han ute, og han oppdager at han er vill. Han finner ikke fram. Tilfeldigvis treffer han en gammel mann i et opplåst hus. Den gamle mannen hjelper ham i gang med å utvikle gode kart han kan orientere seg etter. Slik blir han kartarbeideren som jobber med sin utvikling. Også i regnbuehuset og det guloransje huset får han hjelp til kartarbeidet. De som burde ha hjulpet ham, gullsnormannen og hullisten, legger på finurlige måter kjelker i veien for ham. Men på kartarbeiderens side står låsesmedene, depgeita og menneskene hans.
Den første boka beskriver i drøms form hvordan det er å være innelukket og så kommet seg ut. Den andre boka - husjentas bok - beskriver et lukket hus sett utenfra. Også det blir åpnet, og husjenta slipper ut. Denne tredje boka beskriver at hus kan lukke seg om høyst oppegående mennesker. De kan plutselig finne seg innelukket, banke, rope og be om å bli sluppet ut.
