Demens i yngre år er ikke tabu - det er livet. Det anslås at det i dag er mellom 80-104 000 personer i Norge som har en demenssykdom. Mange av dem bor hjemme og blir pleiet av sine nærmeste pårørende. Utfordringen for den offentlige helsetjenesten er ikke bare å utvikle omsorgstilbudet til personer med demens, men også å utvikle kunnskap og kompetanse om hvordan man skal samarbeide med pasientens familie. Nøkkelen er å lytte til de pårørende og innhente kunnskap om pasientene og deres ressurser, ønsker og behov. Det er viktig å få informasjon når et kjært familiemedlem har fått en demensdiagnose. Man skal slippe å bruke krefter på å lete i en hverdag som er vanskelig nok som den er. Demens i yngre år beskriver hverdagen til familien Pedersen i Stavanger. Allerede før familiefaren Henry fylte 60 år, hadde familie og venner begynt å merke symptomer på demens. Kona, Anne Torhild Pedersen, forteller åpent og rørende om hvordan sykdommen sakte, men sikkert gjorde at hun mistet mannen sin flere ganger. Om den tøffe hverdagen hun opplevde som pårørende til en hjemmeboende dement pasient. Om det skrikende behovet for informasjon. Om hvor viktig det er å be om hjelp fra kommunens hjelpeapparat så tidlig som mulig. Boken er ment som en håndbok til de pårørende. Den vil også være et nyttig redskap for fastleger og helsepersonell som jobber med pasienter med demensdiagnoser, ansatte ved sykehus, sykehjem og kommunehelsetjenesten og i helsevesenet generelt. Anbefales også til studenter innenfor medisin og helsefag. Bidrag fra Magnhild Meltveit Kleppa og Olaug Vervik Bollestad.
