Alzheimer er skammens sykdom. Den vi ikke snakker om - ikke engang i bisettelsen. Men vi har ingenting å skamme oss over. Vi har ikke røkt, drukket eller ligget på sofaen mer enn alle andre.
Før jeg forsvinner er min historie om å leve med Alzheimers sykdom. Om angsten, om tanken på at jeg snart skal dø, ikke får følge jentene mine opp kirkegulvet og ikke se barnebarna mine vokse opp. Om å innse at jeg vil bli en belastning for mine nærmeste.
Dette er virkeligheten for hundre tusen mennesker med alzheimer i Norge. Trolig har vi nærmere en million «pårørende». Og det finnes ingen kur som virker.
Eller gjør det? I denne boka følger jeg min egen sykdom gjennom det første året og kjenner at en annen historie er mulig. Den handler om å bruke all energi på det som gjør meg glad (og det er mye!) og unngå alt som skaper angst, uro, press og sorg.
Mitt håp er at flest mulig av oss skal leve gode liv. Og at dem vi elsker og dem som elsker oss, skal møte livet for fulle seil og med solskinn på alle kanter.
