Stian har Downs syndrom, og her forteller søsteren fra oppveksten med en bror som skiller seg ut og har spesielle behov. Det var tider da hun ønsket seg et helt vanlig familieliv uten en bror som tok så mye plass, men hun tilskriver også oppveksten med Stian sine mest positive egenskaper. Hun skriver vart og varmt om barndommen, men hun skildrer også ambivalens og sorg. I dag er Stian voksen og bor i egen bolig, og med støtte fra sine nærmeste klarer han det meste. Men da han skulle fly alene til sin mor på Tenerife, ble han stoppet i innsjekkingen og måtte reise hjem til boligen igjen. Dette tente et stort engasjement hos Trude. I notater og samtaler, gjør hun seg noen tanker om menneskeverd og hvordan vi behandler de som er annerledes.
