Johanne Nordby Wernø har skrive ei lovlaus og vilter bok som blandar grep frå essaysjangeren, memoarar, brev og fiksjon - uanfekta av litterære konvensjonar. Det er begeistrande, for slikt renn det ikkje over med i norsk samtidslitteratur.
- Ida Lødemel Tvedt, Dag og Tid
«... en medrivende og original memoarbok ... Wernøs nyskapende bok treffer deg både i følelsene og i kroppen, og jeg tror den melder bud om starten på et kunstnerisk interessant forfatterskap.»
- Ida Skjelderup, Mentalt Perspektiv
«Det er meget mulig at Johanne Nordby Wernøs autistiske journaler vil bli stående som en av årets beste sakprosautgivelser.»
- Johanne Elster Hanson, Morgenbladet
«Sjangeroverskridende fordomsknusing utført med en så sjelden språklig presisjon at den fortjener tittelen årets beste sakprosautgivelse.»
- Jonas Bals, Klassekampen
«En kraftprestasjon, selv om akkurat det ordet er forslitt, for det føles nesten syndig å lese en såpass personlig tekst om et såpass komplekst tema og samtidig bli så underholdt! (…) Plenty av referanser til Hercule Poirot og andre litterære og kunstneriske helter, flettet sammen med legereferater og fakta, og bundet sammen av Wernøs glitrende penn.»
- Mari Grydeland, Costume
«Nordby Wernøs bog er engagerende og velskrevet»
- Susanne Christensen, Vagant
«Wernø motstår både tragedie og triumf, og tilbyr i stedet et nyansert portrett som anerkjenner autismeutfordringene samtidig som det hyller autistiske evner: intens fokus, strukturell tenkning og en annen måte å oppfatte verden på. Hennes åpne og intellektuelt virkningsfulle tilnærming gir viktig innsikt i hva det vil si å være en autistisk kvinne i et samfunn som er tilpasset nevrotypiske sinn.»
- Tom Christian LIllebø, Hammerfestingen
