Ensomhet er et samfunnsproblem som brer om seg. Forskere snakker om en ensomhetspandemi. Men hva er ensomhet, egentlig, og stemmer det at vi er ensommere enn før?
Idet verden stengte ned i 2020, satte forfatter Hilde Østby seg ned for å skrive en bok om ensomhet. Arbeidet skulle ta henne i overraskende retninger, men én ting visste hun: Ensomhet er farligere enn å røyke 15 sigaretter om dagen, det er det verste stresset du kan utsette kroppen for, og det øker sjansen din for tidlig død med 26 prosent. Det er med andre ord ikke et abstrakt begrep eller en vag følelse, det er ren smerte. Men finnes det bare én ensomhet, eller mange?
Kart over ensomheten er en bok som undersøker menneskelig kommunikasjons minstedeler: Den går gjennom forskning på blikk, latter, forståelse, utstøtelse versus fellesskap, tillit, berøring. Ved hjelp av forfatterens egen fortelling, relasjonen hennes til datteren hennes og åtte nattafortellinger av Tove Janson er dette blitt en personlig, men likevel allmenngyldig og relevant bok om fordømmelse og om å skyves ut av fellesskapet. Det er blitt en fortelling om rasisme og diskriminering, forakt og skamming, redsel og tilknytning. Det er en bok om vold og voldtekt, sorg og PTSD, og om det å ikke bli berørt og holdt, ikke sett i øynene og forstått.
Men det handler også om menneskets utrolige krefter: Vi er plastiske, og vi er alltid relasjonelle. Ensomhet, viser det seg, er kroppens sult etter andre mennesker, hjernens behov for andres bekreftelse, som noe livsviktig, som noe helt livsnødvendig. Ensomheten er med andre ord noe vi må bekjempe i felleskap, til felleskapets beste.
