Som guttunge drakk han seg full på farens hjemmebrent. Som ung mann tømte han en fem-liters dunk med sprit og kjørte taxi 256 meter til butikken for å kjøpe mer alkohol. Som kasserer i Anonyme Alkoholikere drakk han opp hele kassebeholdningen.
Trond Myrvold-Bjerke har vært innlagt for rusavhengighet og mentale lidelser et tosifret antall ganger, fått elektrosjokk et trettitalls ganger, og prøvd alt som finnes av behandling og medisiner. Men den samme Trond Myrvold-Bjerke er også akademiker med doktorgrad i samfunnsvitenskap, 1. amanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo, gift og far til tre.
Perspektivrikt og innsiktsfullt skildrer forfatteren sin besværlige dobbelkompetanse, og opplevelsen av faglig tilkortkommenhet og akademisk hjemløshet, og reiser motforestillinger mot det vitenskapelige grunnlaget som hans eget fagfelt hviler på. I sin selvbiografiske, analytiske og litterære innsirkling av avhengighetens årsaker og komplekse fenomener, orienterer han seg bredt og støtter seg til ulike fagfelt og disipliner, fra Spinoza til Stearns, fra Wittgensteins «språkspill» til Baudrillards «maskespill», fra Kierkegaard til Knausgård.
Ved å løfte sin individuelle fortelling inn i en større kulturell og historisk kontekst, peker Trond Myrvold-Bjerke mot noe dypt eksistensielt og allmennmenneskelig som handler om sårbarhet, verdighet og overlevelse. Og om å forstå samtiden, omverdenen og seg selv.
