Denne boka handler om Sicilie Sem, en foregangskvinne i synet på de funksjonshemmede. Hun ble kjerringa mot strømmen til tross for sin funksjonshemming. Hun var opprinnelig fra den samiske delen av Grovfjord. Hun satte i gang noe som var i mot det meste i helsevesenet.
Hvorfor en bok om Sicilie Sem? Hva er så spesielt med henne? Da Sicilie ble syk, klarte hun å bevare sitt gode humør og deriblant sin galgenhumor. Hun klarte å tenke positivt lenge før positiv psykologi ble et begrep. Sicilie fikk et personlig forhold til alle som hun hadde med å gjøre. Hvordan går det an for en kvinne som er lenket til senga, å få til det hun fikk gjort? Skyldes det noen verdier hun hadde med seg hjemmefra hvor hun vokste opp i nær tilknytning til naturen, maktene og en samisk-læstadiansk kulturtradisjon?
