Forfatteren deler i denne boka skråblikk på samtida, be.traktet fra et pensjonist- og beste.farsvindu øverst i Groruddalen. Hverdagsglimt som gjerne speiler eller hinter til større sammenhenger. Den hellige alminnelige hverdag. Hvordan går det med velferds- og velstandssamfunnet vårt slik vi bærer oss ad? Hva er verdifullt å ta vare på, forsøke få til ? Hva slags framtid ser vi for oss? Svikter vi den?
.Spørsmålstegnet i tittelen antyder at tiden vi har til rådighet er usikker. Det gjelder ikke bare privilegerte pensjonister, men tida fellesskapet har til rådighet for å snu en utvikling. Til fornuftig ressursbruk. For å kunne ta vare på liv og tid for de som kommer etter oss.
.Vi kan forstå mennesket som naturens måte å tenke om seg selv på. Vi kan ha viklet oss inn i overmot, hybris, gjennom troen på egen fornuft.
