Forfatteren har i flere år forelest for kreftpasienter ved Montebello-senteret i Mesnali og har selv også gjennomlevd sykdom. Dette har fått ham til å reflektere mye over hva som skjer med oss når livet kaster skygger.
Men boken er likevel ikke ment som håndbok for kriserammete mennesker eller fagbok for sykehuspersonell. ”Det er noen betraktninger om vår reise gjennom livet, som skal kunne leses av alle … Jeg har skrevet denne boka fordi jeg selv strever med de spørsmålene jeg reiser: om veier ut av kriser, om mening og meningsløshet, om fortvilelse og håp, om omsorg og kjærlighet, om landskapene i og omkring oss, om stillhet og langsomhet.”
Svarene på mange av spørsmålene finner Eidsvåg i litteraturen, kunsten, musikken. Og han øser av uvanlig rike kilder – til stor glede og inspirasjon for leseren. En bok som gir håp og trøst og ikke minst utvider vår erkjennelse av hva et menneskeliv egentlig er, og hva som er meningen med det hele.
Inge Eidsvåg har opparbeidet seg et stort og trofast publikum både som kåsør, forfatter og rektor ved Nansenskolen, der han nå har en friere stilling som foreleser og Fritt Ord-stipendiat.
