Som Ruths datter har jeg lyst å gjøre kjent en historie fra psykiatrien i Norge fordi jeg syns at andre skal få innblikk i det vi opplevde. Ofte har jeg stilt meg spørsmålet, hvorfor skulle dette skje med oss, hvordan kunne vi komme opp i noe slikt? Kan noen der ute hjelpe til med å få meg til å forstå at det de gjorde med moren min, var god behandling.
Lenge etter at Ruth døde, fikk døtrene en samtale med en psykiater. Han gjennomgikk journalen sammen med dem og fortalte at moren deres hadde blitt medisinert så sterkt at hun ikke kunne fungere verken som husmor eller mor. Han sa at hun hadde fått store doser nevroleptika som en brukte når folk har fått schizofrenidiagnose selv om hun ikke var «sinnsyk». Hvordan kunne de gjøre dette mot henne, det måtte Marie bare finne mer ut av. Denne psykiateren lånte henne journalen til Ruth, og det ble lettere å finne ut hva de hadde foretatt seg. Marie syntes at journalen var rotete og lite systematisk. Kanskje et bilde på psykiatrien selv?
Det ble en historie om hvordan det var å vokse opp i en familie hvor mor og far hadde problemer med å fylle rollen som foreldre. Mest ble det en historie om Ruth og datteren hennes Marie.
