Foreldre og pårørende til barn som blir funksjonshemmet, har sjelden overskudd til å tenke seg inn i hvordan barnet opplever denne vanskelige situasjonen. Det handler denne boken om. På 1940- og 50-tallet fikk flere tusen barn i Norge en skummel sykdom som het polio, eller poliomyelitt. Legene visste lite om den - bortsett fra at den var svært smittsom, og at barnet i beste fall ville bli funksjonshemmet for resten av livet. Vaksinen kom i 1956 og nådde ut til alle skolebarn i Norge. Siden har sykdommen vært utryddet. Men de som allerede hadde vært syke og overlevd, måtte møte livet med denne belastningen. Grethe Blindheim nektet å definere seg som funksjonshemmet. Hun kastet krykka og trasset seg med i barneskolens skirenn med støtteskinne på benet. Men hun følte seg alltid skyldig for at resten av familien ikke kunne leve det livet de hadde planlagt. På grunn av henne. Hennes selvbiografi forteller om ei modig jente som reflekterer uvanlig mye over tilværelsen fordi hun snakker så lite med andre. Samtidig forteller den om ei sprelsk jente med mange innfall - som kanskje ikke er så forskjellig fra andre jenter med samme temperament.
