Klitoris har lenge vært forvist fra vitenskapen og filosofien så vel som kunsten. I Fredløs nytelse synliggjør Catherine Malabou dette fraværet, og med utgangspunkt i klitoris som et autonomt nytelsesorgan som ikke er underlagt reproduksjonens patrialkalske system, argumenterer hun for at den kan fungere som et samlingspunkt for alle former for feminisme. Malabou forsvarer ideen om det «feminine» som noe plastisk, altså formelig og i konstant utvikling, som i motsetning til stivnede oppfatninger om kjønn ikke impliserer en fastlåst «natur» eller «essens», og som dessuten står for et annet forhold til seksualitet og makt.
«I lang tid ble også klitoris ansett for å være en bråkmaker, ett organ for mye, ubrukelig, som gjorde narr av den anatomiske, politiske, sosiale ordenen gjennom sin anarkistiske uavhengighet, sin dynamiske nytelse frikoblet ethvert prinsipp og enhver hensiktsmessighet. En klitoris lar seg ikke styre. Til tross for alle forsøkene på å underkaste den forskjellige herrer og mestere - patriarkalsk autoritet, psykoanalysens påbud, moralske bud, sedvanens tvang, fortidens blylodd - den holder stand.»
