Baksidetekst:Er du i et parforhold som føles smertefullt og begrensende, til tross for parterapi og all verdens gode intensjoner? Da er du ikke alene.I mitt nåværende parforhold, ekteskap nummer to, var det ikke bare to sterke, sunne - ja, tilsynelatende suverene - mennesker på 31 og 33 år som traff hverandre for tretten år siden. Like mye var det to sårede indre barn som møttes. Begge på vakt, begge med en følelse av å være feil og uønsket. Og møttes, det gjorde også to ulike kompenserende atferdsmønstre. I flere år var parforholdet i overlevelsesmodus. Jeg følte meg misforstått, avvist og deprimert, og det samme gjorde min mann. Vi gjorde alt som sto i vår makt for at lasset ikke skulle velte. Så veltet det likevel.Skulle dette bli et endelig punktum, eller var det spiren til en ny start?
