I denne boka forteller Tina Øvland åpent om 20 år med spiseforstyrrelser og selvskading - om et ensomt liv - alltid på vei inn i eller ut av et behandlingsopplegg. Hun skriver ubeskyttet om fortvilelsen, alle spørsmålene, behandling som ikke fungerte -og om mennesker rundt henne som aldri ga henne opp.
Jeg tar den nyinnkjøpte skalpellen og drar den forsiktig, men bevisst nedover overarmen. Blodet begynner å renne som en sildrende liten bekk. Det får meg til å se at jeg virkelig er i live. Jeg kan begynne å skrive. Jeg vet jeg er syk, men jeg er for syk til å skjønne det. Tina Øvland hadde i ungdommen drømmer om en lysende karriere. Og på mange måter lyktes hun. Hun ble norgesmester i judo og spilte cupfinale i fotball. Men så «sluknet sola».
Tinas liv ble ikke slik hun hadde håpet og drømt om.
