Da siste år i det andre tusenåret med fanfarer og klingende spill marsjerte inn i virkeligheten, det vi kaller virkelighet, med timer, dager, måneder og år, som vi har gitt navn og tall, særlig tall, var 1999 for Valter og meg mer spesielt enn året som skulle følge. Vi fylte begge det runde trekvart hundreår. Runde år! Som om år kan være noe som helst, er det likevel, fordi vi bestemmer at slik skal det være. Litt kontroll med verden, livet og tiden vil gjerne enhver av oss late som vi har.
Oppfinnelsen, idéen, fastsettelsen, påskuddet eller hva man vil kalle tusenårsmarkeringen med utgangspunkt i Kristi fødsel, bedre - det omtrentlige år for Kristi fødsel, har ikke eksistert mer enn halvannet tusen år. En munk i sin celle kom på idéen, en rimelig idé sett fra hans celle, der han satt og dyrket sin Gud: Kristus i sentrum. Og nettopp det burde markeres på alle felt eller så mange som mulig. Dermed er det blitt både før og etter Kristi fødsel i den vestlige verden.
Valter og jeg, begge født seks år etter første verdenskrig (vårt år null), han om våren, jeg om høsten - eller omvendt; vi mener at det kan være hipp som happ.
