Dette er fortellingen om en annerledes klassereise: direktørsønnen Jakob Friis fra Røros som ble en av borgerskapets frafalne. I denne boken forteller han om sitt liv fra en oppvekst med fester i speilsalen på Grand, en studenttid der han vanket med Olaf Bull og sto på balkong med Bjørnson, til en aktiv tilværelse i internasjonal politikk. Jakob Friis studerte i Berlin med Rosa Luxemburg som foreleser, og ble Arbeiderpartiets representant i Komintern i Sovjetunionen, der han ble kjent med skikkelser som Lenin, Radek og Bukharin. Friis' selvbiografi er et kulturhistorisk dokument som rommer en sjelden beretning fra Arbeiderpartiets revolusjonære fase. Jakob Friis (1883-1956) var historiker, journalist og forfatter, statsarkivar, og stortingsrepresentant. Han var hovedredaktør av Arbeidernes leksikon og en sentral initiativtaker til tidsskriftet Orientering. Denne selvbiografien ble skrevet på oppfordring fra forlagsdirektør Henrik Groth i Cappelen i 1955. Manuskriptet har ligget i et arkiv i 65 år, sannsynligvis fordi boken ble oppfattet som for radikal på dette frysepunktet under den kalde krigen. Boken har forord av Aage Friis og etterord av historiker Per Maurseth.
