I dag fyller jeg femten år. Jeg føler meg gammel og ensom. Alle er redd for å gå ut. Tyskerne er her. Så enkelt og så gripende innleder Mary Berg sin dagbok; en uforglemmelig øyenvitnesskildring fra ghettoen i Warszawa under andre verdenskrig. Miriam Wattenberg (Mary Berg) var bare 15 år da hun sammen med sin jødiske familie ble internert i ghettoen i Warszawa. I fire år levde hun med nazistenes terror. Hun ble reddet gjennom en fangeutveksling i 1944 og reiste til USA. Hun smuglet med seg tolv notatbøker, dagbøkene hun hadde skrevet ghettoen. Hun hadde skrevet det meste i en slags kode og med en bitte liten skrift. Det var et vitnesbyrd om livet i ghettoen, om den ufattelige lidelsen, om tapper motstand og om hvordan jødene på et vis også klarte å leve et liv innenfor nazistenes murer og piggtråd. Under pseudonymet Mary Berg ble dagbøkene utgitt første gang i USA i 1945, før krigen var slutt. The New Yorker skrev da om boken: Dette er en grusom bok, full av mørke og ondskap, men også en skjønn og inspirerende bok på grunn av det bildet den gir av motet og menneskeligheten blant jødene i ghettoen. Dagboken ble gjenutgitt i 2006 og er nå utkommet i mange land. Et av de aller viktigste dokumentene om krigen (San Fransisco Chronicle).
