Da han utåndet for sytti år siden, ble Sigurd Christiansen regnet til de udødelige i norsk litteratur - omtalt som Ibsens arving og Dostojevskijs bror. Siden ble han borte, sporløst, ulest. Sigurd Christiansen levde to liv. Det ene skulle utslettes, det andre var innstilt på evigheten. I spennet mellom to verdener; i skillet mellom blod og blekk, avdekker Tor Bomann-Larsen et gripende skjebnedrama og henter dikteren tilbake i sitt forfatterskap. Her settes en ny standard for den litterære biografi. I en håndskrevet dedikasjon i romanen Blodet, den eneste av Sigurd Christiansens bøker som aldri er tatt med i de samlede verkene, sto ordene Til Lauen fra Sigurd. Og Lauen var forkortelse og kjælenavn for Aslaug Johannessen, som satt i naboluka på postkontoret i Drammen, der forfatteren gikk sin daglige dont i 35 år. Det skjulte seg en hemmelig kjærlighet, for Sigurd Christiansen valgte å bli i sitt ekteskap med Maggen. Biografien viser kraften i et indre dikterliv i kontrast til et ytre, grått rutineliv og hvordan det gjenspeiles i hans diktning.
