Å skrive har vært min viktigste metode for å forsøke å forstå tap jeg har erfart. Høsten 2014 mistet Edwidge Danticat moren sin til kreft. «Dødens kunst. Å fortelle siste kapittel» springer ut fra denne erfaringen: Gjennom lesninger av andre forfatteres tekster om døden - fra Toni Morrison og Joan Didion til Albert Camus og Haruki Murakami - forsøker Danticat å forstå eget liv og tap. Hun skriver innsiktsfullt og engasjerende om drap og selvmord, dødsstraff og naturkatastrofer, sykdom og alderdom - i livet og litteraturen. Og hun skriver personlig og presist om Haiti, rasespørsmål, migrasjon, mødre og døtre. «Dødens kunst» er en tankevekkende og skarpsindig bok, samtidig som den dypest sett er en rørende hyllest til en mor som ikke lenger er - slik datteren ser henne, minnes henne.
