Mange kjenner til Marx og Adam Smith, men konservatismens store profil, irsk-engelske Edmund Burke, kjenner de færreste til. Burke dukker jevnlig opp i samfunnsdebatten i sitater løsrevet fra sammenhengen som ikke sier så mye om hva han egentlig mente. I store deler av den vestlige verden, ikke minst i Storbritannia og USA, er han godt kjent, men i Norge vet vi lite om ham. Det vil denne politiske biografien forsøke å rette opp.
Tross et enormt politisk og kulturelt forfatterskap, er den politiske filosofen Edmund Burke vanskelig å tyde, og fascinerende kompleks. Den tiden han levde i - med den amerikanske og franske revolusjonen - var avgjørende for den verden vi fortsatt lever i. Det var i denne perioden de politiske og filosofiske ideene som vi i dag bygger på, oppsto og kom til å sirkulere gjennom de massemediene, som oppsto i samme periode: Ideene om representativt styre, om ytrings- og forsamlingsfrihet og om menneskerettigheter.
Thomas Paine, som spiller en stor rolle i denne boken, var den viktigste talsmannen for disse ideene, mens Burke følte dem som en farlig utvikling som måtte bekjempes med alle midler. Den berømte debatten om menneskerettighetene mellom Edmund Burke og Thomas Paine foregikk i perioden 1790-92. Paine er lett å lese i dag, siden de fleste av oss er enige med ham og stilen hans er enkel og direkte. Burke er vanskelig å lese og kan lett misforstås og misbrukes - noe som stadig skjer, alt etter hva man vil bruke ham til.
Til gjengjeld skjer det mer i Burkes tekster. Prosaen hans er ornamentert, men levende, fantasifull og mangfoldig. De verdiene han ga uttrykk for - politiske, økonomiske eller religiøse - ligger langt fra forfatterens verdier, som ligger nærmere Paines. Men som H.G. Wells skrev, bør en manns biografi helst skrives av en samvittighetsfull motstander.
