En novemberdag i 2020 blir Gisèle Pelicot kalt inn til politiet. Det som i utgangspunktet fremstår som en mindre sak, utvikler seg raskt til et mareritt uten sidestykke. Mannen hun har levd med i femti år, har i nesten et tiår dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i deres hjem for å gjøre det samme. Overgrepene er systematiske, skjult bak et tilsynelatende ordinært liv - og fullstendig uten hennes viten.
Fire år senere velger Gisèle Pelicot å gjøre det utenkelige: Hun åpner rettssalen for offentligheten. Med ordene «Skammen må skifte side» tar hun kontroll over sin egen historie og snur blikket bort fra offeret og mot overgriperne. Valget hennes utløser en global respons og blir et vendepunkt i den internasjonale samtalen om seksuell vold, samtykke og makt. For første gang forteller hun nå sin egen historie. Med uforbeholden ærlighet og stille styrke skriver Pelicot om barndom og kjærlighet, om yrkesliv og morsrollen - og om den langsomme, smertefulle erkjennelsen av hva hun har vært utsatt for. Dette er også fortellingen om veien videre: om sorg, raseri og tap, men også om livsvilje, verdighet og en målrettet søken etter mening etter katastrofen.
En hyllest til livet er både et uforglemmelig vitnesbyrd og et løfte. Gisèle Pelicot viser at skam aldri tilhører den som blir utsatt for vold, at det er mulig å reise seg etter et svik som synes umenneskelig - og at livet igjen kan fylles med farger, kjærlighet og håp.
Dette er boken om et vanlig menneske som ble rammet av det utenkelige, og som endte med å forandre verden.
