Dette er beretningen om krigsårene slik Odd Mjelde opplevde dem.
Fra militærtjenesten i 1939, til han avslutter sin militære løpebane høsten 1945, følger vi ham gjennom felttog og motstandskamp, arrestasjon og fangeleirer i Norge og Tyskland, tilbakekomst til Norge etter endt soning, videre motstandsarbeid i Norge, flukt til England med innrullering i Kompani Linge, sabotasjeaksjoner i Saltdalen og arbeid med hjemsending av krigsfanger.
Krigsårene kom til å prege ham for resten av livet. Han kunne si at gjennom krigsårene hadde han sett det absolutt verste og beste av hva et menneske kan være. De positive sidene var det betingelsesløse kameratskapet og viljen til å hjelpe hverandre, uansett hvor håpløs situasjonen kunne være. Odd ville gjerne takke alle de som på forskjellig vis bidro til at han overlevde krigsårene, og denne fortellingen kan være et bidrag til det.
