Anton Fredrik Andresen vokste opp på Smedbraaten, et hjem som var bygget for store sosiale anledninger. Under krigen ble det et naturlig møtepunkt for motstandskampens ledere. Etter krigen bidro kretsen av stamgjester - akademikere, kunstnere og industriledere - til gjenreisning og nyskaping av viktige samfunnsinstitusjoner. Disse tidlige møtene får betydning for Andresens veivalg og samfunnsengasjement i tiårene som følger.
Beretningen om Minerva-kretsen, perspektivene på 68-opprøret, etableringen av tidsskriftet Kontinent Skandinavia, arbeidet som forlegger og engasjementet for Nansenskolen og Norsk PEN er samtidig refleksjoner over hva som er vunnet og hva som er tapt, og hvilke verdier livet handler om å hegne om. Det er fortsatt lærdommer å hente i krigsgenerasjonens gjenreisning fra nullpunktet.
Et annet sted forteller om miljøer som til tross for sin samfunnsmakt og innflytelse har vært lite belyst i norsk historieskrivning. En parallell historie til beretningen om det norske sosialdemokratiets fremvekst - men fortalt fra innsiden av en konservativ elite, der liberale verdier og betydningen av samfunnsansvar sto sentralt.
