Norges første kvinnelige polarforsker, botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943), var en begavet formidler av den arktiske naturen, en entusiastisk plantefotograf og en tidlig stemme i kampen for bevaring av naturmangfoldet på Svalbard. Før hun i 1907 og 1908 gjorde feltarbeid på øygruppa, hadde ingen norsk botaniker gjort omfattende studier av den arktiske vegetasjonen.
Bokas første del plasserer Hanna Resvoll-Holmsen og det polare forfatterskapet hennes i en kjønns- og vitenskapshistorisk sammenheng. Hun var en arktisk pioner, men også en av svært få kvinner som studerte naturvitenskap og ble forskere tidlig på 1900-tallet. Med polare erfaringer i ryggen spilte hun en viktig rolle i arbeidet for å innlemme svalbardøyene i Kongeriket Norge. Som aktiv miljøverner argumenterte hun både for at den arktiske vegetasjonen måtte fredes, og for at menneskene kunne vinne på å lære av de små polarplantenes tilpasning til omgivelsene. Bokas andre del omfatter Hanna Resvoll-Holmsens egne skildringer av friluftsliv og plantestudier på Spitsbergen i 1908 og Varangerhalvøya i Finnmark i 1909, i tillegg til en serie populærvitenskapelige artikler om polart planteliv utgitt i perioden 1909-1931.
Anka Ryall (f. 1949) er litteraturviter og professor emerita i humanistisk kjønnsforskning ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet. Blant hennes tidligere bøker er En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Catharine Hermine Kølle (1991, med Jorunn Veiteberg), Odyssevs i skjørt. Kvinners erobring av reiselitteraturen (2004), Virginia Woolf. Litterære grenseoverganger (2011) og Polare kvinner. Norsk polarhistorie i kjønnsperspektiv (2022).
