Jens Hundseid, født i Vikedal i Rogaland, var en markant skikkelse i norsk politikk i mellomkrigstiden. Dette var en tid preget av sosial omveltning og politiske motsetninger. Fra Bondepartiets oppstart i 1920 steg han raskt i gradene og besatte en rekke nøkkelroller. Han ble stortingsrepresentant fra 1925 for Telemark fylke, der han var rektor ved Søve landbruksskole. Fire år senere ble han partileder i Bondepartiet, og parlamentarisk leder fra 1931. Etter statsminister Peder Kolstads død våren 1932 ble Hundseid statsminister. I 1935 ble han utnevnt til fylkesmann i Buskerud. Han fikk en trist sorti som politiker da han under press aksepterte å bli medlem av Nasjonal Samling (1940-1945), noe han selv karakteriserte som en «feig» handling.
Men Hundseid var også mannen som banet veien for det historiske kriseforliket i 1935 og som førte erkerivalene i Arbeiderpartiet inn i regjeringskontorene. Dessuten gikk han selv veien fra å være en reaksjonær bondeparti-representant til etter hvert å anbefale et tettere samarbeid mellom bonde- og arbeiderbevegelsen.
