Hans-Jacob Berntsen ble først og fremst kjent som idrettsmannen som overgikk de fleste. Jo mer ekstremt dess mer fristet det ham å delta. Hans mantra om aldri å gi opp, så flere ganger ut til å kunne ha tatt livet av ham på krevende idrettsarrangementer. Selv når blodsukkeret var «nesten i null» og han mistet både hørsel og syn, kjempet han seg til mål på Hawaii Ironman. Når «Kaptein Berntsen» ledet an Bergenstroppen i Nijmegen-marsjen var han i sitt ess. Der, som ellers i livet, ble ikke noe overlatt til tilfeldighetene. Han deltok i 33 år og ble en legende i det militære marsjmiljøet, og var ved sin bortgang i 2017 den mest dekorerte offiser i fredstid i Norge. Hans merittliste innen ultraidrett kan ta pusten fra enhver. Han ble som oftest kalt «Jernmannen», men likte selv best å bli kalt «Den myke Jernmannen». Ikke vanskelig å forstå ettersom mange omtalte ham som en snill og omtenksom person. Han var pasientvenn i mange år, utviste omsorg overfor idrettsvenner og ikke minst kvidde han seg ikke for å invitere mennesker med sosiale problemer med på løpetrening. Han tok seg av alle. Eller gjorde han egentlig det?
