Denne romanen, Karen Anker Wedel Jarlsberg, handler om en viljesterk og intelligent kvinne i første halvdel av 1800 tallet. Hun var født inn i datidens overklasse av foreldrene Peder Anker og Anna Elisabeth Cold, og bodde hele sitt liv på Bogstad gård. I sitt syttende år giftet Karen seg med Herman Wedel Jarlsberg, som i sin posisjon som lensgreve og sitt skarpe intellekt, var med på å forme samfunnsutviklingen i Norge som finansminister, og seinere som Statholder.
På den tiden fikk ikke kvinner tilgang til høyere utdannelse, men Karen fikk datidens skolering av sin onkel Bernhard Anker, i hans bibliotek i Paleet i Christiania, hvor han ga private forelesninger over vitenskapelige formål, for både «medborgere og medborgerinder».
Karen hadde stor innflytelse på Hermans samfunnsengasjement, gjennom sin forståelse og kvinnelige intuisjon. Hun var en særs god samtalepartner som kunne se problemer med andre øyne og innfallsvinkler, enn menn med den tradisjonelle akademiske utdannelsen fra universitetet i København.
Romanen omhandler Karens liv i noen avgrensede perioder: fødsel og dåp, barn og ungdomstid, forelskelse og ekteskapsinngåelse med Herman Wedel, dramatiske fødsler og dødsfall, møtet med kronprins Carl Johan av Sverige og utnevnelse som Norges første hoffmesterinne for dronning Desideria, og den smertefulle døden i flekktyfus på Bogstad Gård.
Det er svært begrenset informasjon om hennes liv som er dokumentert og etterrettelig, og derfor gir denne romanen seg ikke ut for å være noe annet enn en roman.
