Skal man forstå hva som foregikk i det offentlige ordskiftet i Norge i første halvdel av det 20. århundret, er forfatteren, teologen, egyptologen, oversetteren og språkviteren Marta Steinsvik (1877-1950) ikke til å komme forbi. Biografien om henne tegner et bilde av hundre år i norsk kultur- og åndshistorie. Gjennom rettssaker, i skrift og tale utfordret hun mannskulturen hun opplevde at hersket i psykiatrien og medisinen, i retts- og fengselvesen og i skolesystem. I 1921 talte hun som første norske kvinne fra prekestolen under en gudstjeneste. Hun refset mishandlingen av landssvikfanger, psykiatriens selvrettferdighet og dyremishandling. En ulykkelig kjærlighet til Rudolf Steiner bidro til at hun i 1910 ble tvangsinnlagt på Gaustad Asyl og diagnostisert av overlege Johan Scharffenberg som kronisk sinnssyk.
