Boka er en fortelling som oldefar skrev til sine døtre om oppvekst, ungdom og tidlig voksenliv fram til han giftet seg i 1911, 20 år gammel. Sentrale steder er Arendal, Kristiania, Askim, Tønsberg og flere byer i Amerika. Han beskriver oppvekst, arbeidsliv og sjømannsliv rundt 1900. Innhold og ordlyd i det han skrev er uforandret, men språket er lett bearbeidet og boka har fått illustrasjoner, bilder og forklaringer..Oldefars historie gir et enestående innblikk i vanlige arbeidsfolks hverdagsliv for over 100 år siden. Han skriver om.fattigdom, arbeid i kullforretning ved siden av skolegang, en ond stemor og fryktelige arbeidsforhold som sjømann. Til tross for dette er oldefars konklusjon at han hele livet har vært fulgt av hell: «Jeg undres på om det bare er meg hellet så villig følger, eller er alle en god del heldige, men ikke bryr seg om å notere det i sin hukommelse. Noterer de seg bare de gangene de er uheldige, uten å huske de langt flere gangene hellet har fulgt dem?».Som regel skrives denne typen fortellinger av folk med makt og posisjon, men denne gangen er forfatteren en ganske alminnelig jernarbeider og «Livsseilas».er hans eneste «litterære bedrift».
