Offiser--Direktør--Landslagssjef--Skribent--Straffange--Kvinnebeundrer. Dette er en annerledes selvbiografi, «som ikke bare beskriver egen gjerning og fortreffelighet, men som også tar med egne svakheter, feil og klanderverdige forhold». «Boka er med sine mange drag og innfall, også myntet på den gemene hop, og mange vil synes den er underholdene». En stor del er viet Forsvaret, med glimt og episoder fra skoler og avdelinger. «Jeg ble ureflektert kastet inn i Forsvaret, og ble der i 30 år». Boka er også en slags lærebok i ledelse, med eksempler, erfaringer og tips fra ledende stillinger i ulike virksomheter, og med to viktige vedlegg. Et kapitel er viet friidrett, den aktive karrieren, tiden som landslagssjef, og sparken. Epistelen om tjenesten som avdelingssjef i Libanon slutter slik: «Som de fleste andre, jeg forlot ikke Libanon som en upartisk FN-offiser». I løpet av året på Staff College Camberley i England «ble britenes sjel avslørt til det fulle. Stillingen som kommunaldirektør for helse- og sosialsektoren i Drammen var krevende og lærerik. Organisasjonsutvikling i høyeste potens. Som adm. dir. ved Statens kantiner var hovedoppgaven å omdanne virksomheten fra et nullforetak til et forretningsbasert statsforetak. Kapitlet åndeverden rommer også de signaler forfatteren har fått fra sine «hjelpere» fra den andre siden.
Man støter på mange kjente personer i boka, til og med kongelige. Om Einar Førde heter det: «en større gapkjeft har verden knapt sett». Forfatterens skrivekløe er behørig omtalt, og at hans forkjærlighet for faste uttrykk resulterte i boken «Med ordet i sin makt». Skrivelsen er også en hyllest til kvinnen, i stor grad. Man kommer heller ikke unna at den største laksen var på 20 kilo, eller at forfatteren som pensjonist havnet i landets sikreste fengsel. Bokas sluttsats er noe helt annet enn det man venter seg i en selvbiografi. Boka er holdt i et lett språk med adekvat bruk av faste uttrykk.
