Den iranske folkerevolusjonen i 1979, som førte til sjahregimets fall, var på ingen måte en religiøs revolusjon. Folk strømmet ikke ut i gatene for islam, men i et håp om frihet og grundige forandringer. Revolusjonen ble snarere gradvis - og siden brått - kapret av radikale religiøse krefter gjennom et maktovertakelse som bar preg av et kupp. Følgene av omveltningene i Iran satte ikke bare dype spor i landet og regionen, men fikk også konsekvenser for resten av verden. De fremste ofrene for denne utviklingen var likevel det iranske folket selv - og det er de fortsatt.
Som én blant millioner av iranere var jeg ikke bare vitne til disse dramatiske endringene på nært hold; jeg ble også selv rammet av deres konsekvenser. Denne boken er et forsøk på å nedtegne det som fant sted i iranske fengsler og i samfunnet for øvrig gjennom disse årene. Samtidig rommer den erfaringer fra irakiske og tyrkiske fengsler, og skildrer de mange opp- og nedturene ved å forlate hjemlandet i søken etter trygghet i et annet land.
Det er viktig at i det minste en del av den uretten som begås mot uskyldige og forsvarsløse mennesker - i ensomhetens skjulte kroker og under den dypeste stillhet - ikke går tapt i historiens støv.
