I 2011 er det 125 år siden bladmannen og fortelleren Theodor Dahl ble født, og det er 65 år siden han døde. Om Theodor Dahl er det skrevet at han var en av de fineste kjennerne av det jærske folkeliv - slik det var fra gammelt av - før traktoren overdøvet lerkesangen og vipeklangen på Jæren. Gjennom sine snaut seksti leveår, samlet Dahl en kostelig skatt av såkalte minne, slåser og sagn som hadde ligget godt gjemt i det jærske folkesinnet gjennom generasjoner. Theodor Dahl plukket opp og la i sin nistekorg, mye av det som har kalt på smilet og låtten gjennom mange tiår, oftest ispedd durabelige doser av mellommenneskelig medfølelse. Han evnet å bore seg ned til alt det rike spillet i menneskesinnet som han senere skulle sette ord på i radlestunder og godlag - og ikke minst i avisspaltene... Gjennom førti år satte han sitt solide stempel på aviser i Stavanger, aller mest og lengst i Stavangeren. Han var en original i ordets aller beste forstand. Hvis bladmannen Theodor hadde fått oppleve dagens journalistikk, ville han formodentlig ha delt samtidsfornemmelse med sin åndsbror Sigbjørn Obstfelder: Her er så underligt...
