Allerede i 1940 engasjerte Kristian Ottosen seg i motstandsgruppen Theta i Bergen. Over radio forsynte de britene med etterretninger om tyskernes bevegelser i Norge, helt til gruppen ble sprengt av Gestapo i 1942. Ottosen ble arrestert og underkastet tortur og risikerte dødsdom - en skjebne han unnslapp ved å spille gal. Han kom til Grini og senere til Tyskland, der han satt som NN-fange i leiren Natzweiler. Dødeligheten var skyhøy, men Ottosen klarte seg på mirakuløst vis både her og i alle de andre leirene han ble sendt til. Han kom hjem med De hvite bussene våren 1945. Ingen har gjort en større innsats for å fortelle de norske fangenes historie og dokumentere deres skjebne under krigen enn Kristian Ottosen. I sine tidligere bøker har han imidlertid alltid holdt seg selv i bakgrunnen. Her får vi for første gang del i hans egne opplevelser - i en nøktern, men dypt rystende beretning.
