Boken følger forfatteren som telegrafist i utenriks fart, i hans beste ungdomstid. Boken omhandler 70-tallet, på slutten av den såkalte «Gullalderen». Den inneholder selvbiografiske fortellinger, anekdoter, om forfatteren og hans skipskameraters mange opplevelser, både i arbeid og i fritid, om bord på skipene ute på havet, og under anløp i forskjellige havner på flere kontinenter. Etter et par vikariater på en kystradiostasjon, fikk han igjen smaken på landlivet, og ønsket å forlate telegrafistyrket. En dag tok han avgjørelsen om å avslutte sjømannslivet, og fant seg en jobb på land. Og hva var da mer naturlig enn å fortsette med skipsfart. Dette førte ham til Oslo, og jobb i flere rederier, noe som passet godt for en eks-telegrafist. Etter noen år på land satte han seg på skolebenken igjen, og gjennomførte flere års studier i økonomi, ledelse og markedsføring, samtidig som han jobbet og ble småbarnsfar til tre. Så hoppet han av «alt som hadde noe med havet å gjøre», og jobbet 5 år i helt andre bransjer. Men sjøen lokket igjen, og han fikk jobb i skipsutstyrsbransjen. Der jobbet han i 20 år som servicesjef og teknisk sjef i firmaer som solgte og installerte navigasjons- og kommunikasjonsutstyr for nybygg og seilende skip. Bakgrunnen fra et sjøens yrke kom nå godt til nytte, da han var ansvarlig for å organisere installasjoner og servicer over hele verden. Denne jobben medførte også at han igjen ble tett på sin gamle arbeidsplass, et skip på De Syv Hav.
