«... tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» Sitatet fra 1.Korinterbrev 13,13 ble veldig tidlig et sterkt symbol for sjømenn. Hjertet for kjærlighet, korset for troen og skipets anker for håp. Sammen representerer de skibsfører Hans Gullestads lengsel etter familien. Langt borte fra den andre siden av havet. Mange fine og meningsfylte brev fra M/S Hidlefjord ble skrevet gjennom årene, fylt med tro, håp, kjærlighet og lengsel, men også fylt med innsikt i hverdagen om bord og utfordringene med å delta i et familieliv på avstand. Hans Gullestad husker forlovelsedagen med Martha og skriver: «Den tiende oktober Martha min inderlig elskede.- Fjorten år idag siden du min dyrebare forlovede, med strålende øine, med bevrende mund, stakåndet og med hele legemet skjelvende av inderlig kjærlighed, - satte ringen på min hånd. På min høire hånds finger har den siden ståt - et vidunderlig, ja himmelsk bevis og symbol på din kjærlighed.» Men lengselsdager blir til dager med voksende angst og frykt for de kjære der hjemme. Den brutale verdenskrig nærmer seg alt mer, M/S Hidlefjord havner under Nortraships kommando. Skibsfører Hans Gullestad blir krigsseiler, en aktiv motstandsmann og brevene han skriver hjem gjenspeiler den økte spenningen. Tragedien var snart et faktum. Hans og Martha Gullestads brev og bilder gir et nytt perspektiv på livet om bord - for en skibsfører og familiemann.
