Filip Müller ble i april 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i en av de første transportene med jøder fra Slovakia. Noen uker etter ankomsten til Auschwitz, ble han som et straffetiltak plassert i den beryktede kommandoen knyttet til leirens gasskamre, kalt «Sonderkommando».
Sonderbehandlung ble utgitt i 1979, og er en av de første erindringsfortellingene skrevet av et øyenvitne som opplevde masseutslettelsene i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz-Birkenau, som fange i den jødiske spesialkommandoen. Boka var da den kom ut også den eneste beretningen fra en overlevende. Boka skildrer hendelsene Müller var vitne til over et tidsrom på 32 måneder.
Müllers gripende fortelling tar oss med i avkledningsrommene, i gasskamrene, på eksekusjonsstedene, i forbrenningsrommene og i massegravene, altså i «dødssonene». Blant fangene var det bare noen få innvidde, med den eufemistiske betegnelsen «spesialkommando», som hadde fullt innsyn i disse dødssonene. Müller var en av dem.
